Jeg husker jeg tenkte før jeg reiste "Å, jeg kommer til å få helt vilt hjemlengsel, og gråte meg i søvn hver kveld de første 2 månedene".
Dramatisk jeg? Nei da.
Det rare er at jeg ikke har hatt noe særlig hjemlengsel ennå. Selvfølgelig har det vært det obligatoriske "hva gjør jeg her?!" klokka 10 om kvelden, men det har ikke var mer enn ca. 15 minutter. Det føles ganske naturlig å være her rett og slett.
Jeg har fått en slags rutine på ting, og begynner å bli mer orientert om hvor ting og tang er. Nå har jeg ikke startet på skolen ennå, men alt annet til nå har vært veldig bra.
Det er merkelig hvor mye mestringsfølelse man kan få av små ting. Som f.eks:
Da jeg kjørte til Campus for første gang aleine, krysset motorveien og kjørte 2 rundkjøringer - ja, da smilte jeg fra øre til øre.
Da jeg for første gang klarte å holde en ordentlig samtale uten for mye "uhm" og "ehm".
Da jeg dro en vits på engelsk uten å måtte forklare den etterpå. (Jepp, jeg er litt av spøkefuggel.)
Sånne små ting gir ekstrem mestringsfølelse. Hvorfor har jeg ikke reist til England før?
Ja, dette var dagens lille terapi-session med Karoline. Følelser og sånn. Nå over til de materielle gledene.
I går hadde jeg en liten "make me purrrty før skolen starter" dag. Manikyr, pedikyr, forming og farge av bryn. Slapp av mamma, jeg ser ikke mer overrasket ut enn jeg gjør til vanlig.
Det var fantastisk deilig. Det diggeste var prisen. 2.5 time satt jeg der, og alt jeg betalte var 450 NOK. Deilig? Oh yeah!
Så nå er mine negler velpleide med rød og glitrende neglelakk. Ganske så fjongt faktisk.
Og man må da matche når man først er i gang. Og hva matcher rød, glitrende neglelakk bedre enn en rød, glitrende sykkel? Så nå kan sportsånden bare komme veltende over meg, jeg er klar.
Det skal sies at min balanse ikke er den beste, men øvelse gjør mester.
Bilder kommer seinere av mine røde, små materielle gleder.
Nå er det siste kjøretime, og vi skal bruke min bil. Så kryss fingrene for at gamle damer og hester har vett nok til å se til begge sider før de krysser veien.
Catch ya l8r! (Oh yeah, så kul er jeg nemlig at jeg bruker både Britisk og "ungdoms" slang")
1 kommentar:
Wow, dette går jo som smurt!
Ettersom jeg erfaring med å bo i utlandet i litt mer "voksen" alder, så kan jeg si at hjemlengselen ikke kommer på en god stund enda. I starten er jo alt nyt tog spennende, man får masse nye venner, gjør mye nytt og spennende - bare gøy! Jeg fikk ikke før etter 4-5 måneder, hehe. Men er veldig individuelt, og ettersom du kan dra hjem i ny og ne så er det ikke sikkert det kommer veltende over deg i det hele tatt. Årnær sæ nok skarru se. ;)
Lykke til videre! :D
Legg inn en kommentar