Sammendrag

På Mandag begynner vi for fullt med skole.
Til nå har det vært en type introduksjon av alt mulig egentlig.

Torsdag hadde vi blant annet movement-class.
Det høres kanskje ganske spennende ut, og det er sikkert det også, men jeg hadde den snåleste reaksjonen når jeg kom hjem:
Jeg ringte mamma og gråt. Rar reaksjon? Ja, kanskje.
I etterkant tror jeg det var en blanding av spenning, forventninger som tok en annen vending en først antatt, nerver, litt hjemlengsel og slitenhet.
Men mamma hadde gode råd, og jeg følte meg straks mye bedre etterpå.
I dag hadde jeg også en veldig rar opplevelse, men det holdt med en pep-talk fra moder'n i dag(i tillegg til 45 min på ellipsemaskinen for å klarne tankene).

Det er veldig slitsomt å gå på skole i England, selv om det og er veldig spennende. Det å studere, og på et annet språk er en ting, men å være i en klasse hvor alle skal hevde seg selv er en helt annen sak. Misforstå meg rett. Det er veldig spennede å jobbe med mennesker som liker akkurat det samme som deg, men de er kanskje og like gira som deg på å være best mulig. Og mange slike samlet i EN klasse kan gi en berg-og dalbane av følelser.

På mandag begynner vi som sagt for fullt. Klokken 10 for å være eksakt.
Akkurat nå gleder jeg meg veldig. For 3 timer siden grudde jeg meg. Ja, som jeg sa, en berg-og dalbane av følelser.

Jeg tror nok at denne skolen kan lære meg mye forskjellig, og jeg tror nok at jeg kan bli veldig frustrert til tider. Men det kan og være nyttig.

Dagens terapi med Karoline. Som en liten avslutning har jeg lagt ved en video som læreren min tok i dag.