Jeg er syk (akk og ve)

Jepp, det stemmer. 

Andre uke på en skole og linje som jeg digger over alt på jord(skriver mer om det seinere) og jeg velger å bli syk.

Og når man først skal bli syk andre uke på skolen i ett nytt land er det ikke vits å bare slå til med en lett forkjølelse. Jeg doblet innsatsen og spilte Lungebetennelse/Influensa-kortet, og vant hele potten.

Grunnet for at jeg skriver lungebetennelse/influensa er fordi jeg har hatt 2 legetimer med 2 forskjellige leger som kom fram til 2 forskjellige diagnoser. Jo takk skal du ha, mer sykdom for penga.

Gutta i huset synes jeg er uber-kul som har slik en retro sykdom, og de har derfor bestemt seg for å slå meg i kampen om å være sykest. De satser nå på å få svartedauen. Vi får vente og se hvem som vinner, for akkurat nå ligger de tynt an til seier med en liten snørrete nese hver.

Oliver bestemte seg for å bli med i kampen om gullpokalen, så etter 3 dager med meg som leder har han nå fått ett dyrebitt på den ene baklabben. Han halter og synes synd på seg selv. Men vi vet begge at han har fått 2 sprøyter hos dyrlegen, mens det eneste som jeg fikk der var regningen. Så jeg ligger fremdeles i teten. Hurra! (ironi, ironi). Bildet er forresten av en annen jack russell, Oliver er nemlig mye søtere. 

Det er fantastisk kjedelig å være syk når gutta i huset reiste til Marocco for 2 dager siden, og den eneste lyden i huset er min egen sjarmerende hoste, Olivers pipeleker og knitringen fra pakken med penicillin. Akk og ve, det er hardt å være selvstendig og syk på samme tid. Jeg har hele huset for meg selv fram til tirsdag (ikke si no til piratene i Cornwall), og har store planer om å bli kjempefrisk til i morgen. Jeg er supernerd nå, og innrømmer at jeg vil mye heller være på skolen enn å ligge i senga og se på House-sesonger om igjen og om igjen. 

Godt tips btw: Er du syk, se på House. Jeg lover deg at hver eneste pasient som kommer innom sykehuset er hundre ganger sykere enn du noen gang kommer til å bli.

(Er han ikke fantastisk gammelmannskjekk btw?)

Og ja, nevnte jeg at jeg er syk?!

Okei, nok selvmedlidenhet. Jeg blir veldig godt tatt vare på. Legene så på meg som om jeg hadde kreft og tuberkulose på samme tid, og behandlet meg som om jeg bare hadde en dag igjen på denne jorda. Litt overdrevent, men det funker. Gutta i huset har vartet meg opp som om jeg skulle være prinsessen av Cornwall. De har handlet for meg, laget frokost og generelt vært veldig søte. Rett før de dro ga de meg beskjed om å låse døren når jeg var alene, ikke åpne om det kom noen fremmede og å ringe de om jeg følte meg dårlig. Så alt i alt, veldig godt tatt vare på.

 

Men i morgen skal jeg på skolen, det er planen. Oliver er i bedre form også, så det varmer et morshjerte (ja da, jeg vet at han er en hund. Men jeg har ingen baby, så han er min baby. Ferdig med den saken).

P.S For de som skulle lure har jeg uante talenter i å bandasjere hundelabber. Jeg overrasket til og med meg selv over hvor flink jeg var. Noe å ha på CV’en?

Host host